DIGITAL NARRATIVES  
  
 
 
 
 

 
 
DF10 En anarkist er død

Anarkisten og syndikalisten Harald Beyer-Arnesen (1952-2005) var en fargerik og fascinerende personlighet på den frihetlige politiske venstresiden. Dette portrettet inneholder blant annet helt ukjent arkivmateriale og private videoklipp.

Lansert 25. april 2006
Idé og gjennomføring: Kaja Wright Polmar
Tekster: Jonas Bals
Teknisk hjelp: Bård Jemtland, Kjetil Hansen, Jan Otto Ertesvåg
Kurator: Per Platou
Hosted by Bergen Senter for elektronisk kunst BEK
© Kaja W. Polmar / PNEK / NRK Ulyd 2006
Takk til avisa Klassekampen, NRK Fjernsynsarkivet, nrk.no og familien Beyer-Arnesen.

 

portrait
Harald Beyer-Arnesen. Foto: Vegard Holm

Internett er et anarkistisk nettverk
Intervju med Kaja Wright Polmar
- Publisert 24.04.2006, NRK Ulyd

kaja

Ulyd: Hva gjør en person som Harald Beyer-Arnesen så fascinerende at du gjerne vil portrettere ham ett år etter hans død?

Kaja Polmar: Harald klarte å leve i overensstemmelse med det han trodde på, og det er ikke så mange som klarer. Han klarte å leve fritt, han tok ikke hensyn til hva andre forventa at han skulle gjøre. På overflaten levde han et ganske konvensjonelt liv, ikke noe ekstremt utflippa på noen måte, men det at han for eksempel ikke tok noen akademisk utdannelse, selv om han var en lynskarp tenker… han ville lese alt på egenhånd.

Ulyd: Kjente du ham?

KP: Jo, ikke som en nær venn, men jeg kjente ham.

Respekt og organisering
Ulyd: Kan du nevne noen prinsipper Beyer-Arnesen levde etter?

KP: Det er nettopp noe av det min fortelling handler om, for eksempel at han behandlet alle folk som likeverdige. Høres ut som en floskel, men han gjorde faktisk det. Da jeg møtte ham første gang var jeg en 14 år gammel pønker, veldig lite belest, mens han var en vanvittig belest person, men likevel fikk jeg følelsen av at han hørte på det jeg sa og tok det alvorlig. Så det å ha respekt for folk, men ikke ha noen respekt for ”autoriteter”, de som innehar en posisjon, det var kanskje et prinsipp for ham. Og troen på at folk kan gjøre ting selv – før man benytter seg av apparater eller byråkrati…

Ulyd: Var anarkismen for ham en politisk eller personlig ting?

KP: Det går ikke an å skille de to tingene. Anarkismen er jo en utopi som aldri er blitt satt ut i livet i betydelig grad som et system, så i dag er jo anarkismen bare en idé. Det å sette den idéen ut i livet betyr at vi må handle deretter personlig…

Ulyd: Men anarkisme er ikke bare en individuell sak?

KP: Nei, det handler også om å organisere og endre samfunnet aktivt.

Ulyd: Som syndikalist var Beyer-Arnesen vel opptatt av fagforeninger og arbeidet der?

KP: Det er en vanlig misforståelse at anarkisme er det motsatte av organisering. Det er feil, det handler om å organisere samfunnet horisontalt istedenfor hirarkisk og vertikalt. Dette krever desentralisering og dermed en mye høyere grad av organisering på det lokale planet, i masse mindre enheter, som fungerer horisontalt. Harald var ikke en livsstils-anarkist, men opptatt av å arbeide med organisering av et nytt samfunn.

photo
Anarkistregistrering, bilder fra et politiarkiv på 1800-tallet
av fengslede anarkister

Internett er et horisontalt medium
Ulyd: Er internett et anarkistisk univers, på denne måten?

KP: Ja, det vil jeg si, i utgangspunktet er internettet en anarkistisk organisert nettverk. Da er det ingen som har mulighet for å være dominerende. Men så har vi jo sett de siste årene at det er sterke markedskrefter som gjerne vil overta styringen der også, med reklame og patenter og begrensninger. Men det er en del gode felleskapstanker, og eiendomsretten er i praksis opphevet, slik jo også anarkismen krever.

Ulyd: Er du motstander av den tradisjonelle åndsverks-beskyttelsen?

KP: Jeg er det. Men det er vanskelig diskusjon i dagens samfunn, for vi kulturprodusenter må også leve. Men anarkismen baserer seg på et pengeløst samfunn uten eiendomsrett, der alle skal ”gi etter evne og få etter behov”, og da er det ikke nødvendig med individuell verkbeskyttelse eller vederlag for å kunne leve.

Ulyd: Hva er da et åndsverk?

KP: Den derre patenterings- og copyright-tankegangen har jo gått helt over styr, i en tid der du kan ta patent på ting som alle mennesker eier i felleskap, for eksempel gener. Et åndsverk er aldri bare et produkt av en enkeltpersons geniale hjerne, det er alltid et produkt av strømninger i kulturen som eies av menneskene i felleskap…

Ulyd: Internett likestiller jo alt som kan digitaliseres, bilder, tekst, lyd, film osv. Hva gjør dette med vårt syn på fortelling og kunst?

KP: Internettet betyr nok et skifte, fordi det sprenger de kulturelle og klassemessige rammene som begrenser folks tilgang til de tradisjonelle arenaene for billedkunst… og det tiltaler jo alle som jobber med kommunikasjon, som jo også kunstnere gjør…

Ulyd: Men det finnes økonomiske begrensninger, som har med teknologiens tilgjengelighet å gjøre?

KP: Joda, det er klart, og internettet er ikke løsningen på alt. Men det kan snu en måte å tenke på.

Ulyd: Du mener at en digital dokumentar automatisk blir mer fiktiv?

H-LS: Jo, den får fiktive elementer fordi du som bruker blir tildelt et rollesett i den, som du jo egentlig ikke har, som blant annet inneholder litt av fortellerens rolle.

image
"Capitalism", klassesmfunnet beskrevet av den anarkistiske
fagforeningen Industrial Workers of the World

Om å fortelle horisontale historier
Ulyd: Du jobber vanligvis med filmanimasjon. Hvordan var det å jobbe med en digital fortelling, som ikke er lineær?

KP: Det er helt andre utfordringer og begrensninger, så det var ganske uvant. Jeg ville presentere dette materialet som en digital fortelling – ikke som en lineær film – nettopp fordi det handler om anarkismen, for presentasjonsformen er jo mer demokratisk. Dessuten er stofftilfanget til en dokumentar alltid mye større enn det man kan vise, så det er egentlig en løgn å gi inntrykk av en avsluttet fortelling om noe. På den måten er en digital fortelling mer ærlig i formen, den presenterer stoffet i bruddstykker, og man får ikke følelsen av en avsluttet helhet, der alt henger logisk sammen. Hvordan vi oppfatter historier er alltid en personlig ting, og det blir også synlig i og med at du som betrakter må velge en del ting selv, og at du kan velge selv hvor mye tekst du vil lese for eksempel.

Ulyd: Fortellinger har jo i tusenvis av år vært lineære. Tror du at den horisontale fortellemåten kan utløse noe i folks tanker, om hvordan historier bør fortelles i vår verden?

KP: Jeg tror og håper det. Også det at teknologien er så tilgjengelig gjør at folk i dag har mye større kunnskap om produksjon av fortellinger, bare se på blogging-fenomenet der plutselig alle slags mennesker blir historiefortellere…

Ulyd: Kanskje internett klarer det som ulike politiske revolusjoner ikke har klart?

KP: (ler) Vel, kanskje på lengre sikt, jo. Men internett forandrer jo ikke de økonomiske forholdene i verden. Men det er fascinerende, ja.

(Intervjuer: Tilman Hartenstein)

Kaja Wright Polmar

kaja

(født 1978) er filmanimatør med utdannelse fra Volda. Hun har laget en rekke kortfilmer og en musikkvideo, og vant kortfilmkonkurransen ”Superkort” med filmen ”Ut!” i 2004.

 

 

 
     PROSJEKT LENKER