DIGITAL NARRATIVES  
  
 
 
 
 

 
 
DF11 I would love to change

I denne 10 minutter lange lyd- og bildemontasjen får du bla høre utdrag fra en brevveksling mellom to unge etniske norske kvinner som begge har forvillet seg over på ”den andre siden” ved å gifte seg med innflyttede praktiserende muslimer. Og du får være med på besøk hos svigers med påfølgende hjertesukk. Små animasjoner lagd av kollasjer kan sees underveis.

Lansert 3. mai 2006
Idé og gjennomføring: Gry O Ulrichsen
Flashprogrammering: Trond Hillestad og Hugo Solis i Sunking Productions
Teknisk hjelp: Aleksander Rishaug og Oskar Kvamme
Stemmer i studio: Kine Aasbak og Alma Bø
Kurator: Per Platou
Hosted by: BEK Senter for Elektronisk Kunst Bergen
© Gry O Ulrichsen / PNEK / NRK Ulyd 2006
Takk til Norsk kulturråd, Anne Helga Henning, Ebba Moi, Deshwar Taher Haji og hans familie.

jesus

 

Forandringer kan ikke skje bare ut fra ren vilje
Intervju med Gry Ulrichsen
- Publisert 03.05.2006, NRK Ulyd

Ulyd: Hvor mye av innholdet i ”I would love to change” er fiktiv? Man kan jo høre at du selv er med i noen av opptakene – er dette dokumentarisk?

Gry Ulrichsen: Motivasjonen for å gjøre dette arbeidet er bygget på den personlige reisen jeg har gjort de siste årene. Jeg ville utrykke noe rundt disse erfaringene. Noen av opptakene har jeg gjort på besøk hos svigerfamilien, men det betyr ikke at verket er autobiografisk.

Ulyd: Noen av tekstene hører man jo er lest opp – hvor stammer de fra?

GU: Det er utdrag fra en brevveksling mellom to unge etniske skandinaviske kvinner som begge har forvillet seg over på den andre siden ved å gifte seg med innflyttede praktiserende muslimer. Jeg har fått låne brevene og skrevet dem om.

still

Ulyd: Er verket i hovedsak en collasje?

GU: Lyd og bildemontasjen kretser rundt spørsmål som indirekte og direkte handler om forandring. Hvor mye te kan en tidligere hardcorefeminist servere? Er det mulig for en ateistisk oppdratt kommunistdatter å nærme seg Gud? Hvor mye kan du forandre deg før du mister integriteten din? I løpet av montasjen skjer det en utvikling med hovedpersonen som får en slags tillit til den tiltrekningen hun føler. Men om hun tør å ta det ut får vi ikke svar på.

Ulyd: Men hun er også redd…

GU: En redsel som kanskje handler like mye om å ikke lenger være på majoritetens side. En frykt for ikke å bli bekreftet og forstått av felleskapet.

Vilje, tiltrekning og personlige kontakter
Ulyd: Er verket del av prosjektet New meaning som du og Ebba Moi har jobbet med i flere år?

GU: Montasjen er ikke en del av New Meaning, men det henger jo sammen på den måten at New Meaning er blitt en del av min hverdag, at jeg stadig lever i dette møtet mellom ulike kulturer, og at disse møtene har rokket ved min virkelighetsoppfatning på ganske mange plan.

Ulyd: På hvilken måte da?

GU: Jeg må hele tiden forholde meg til at det finnes andre verdier og levesett enn det jeg har vokst opp med. Sannheter som før hadde et selvfølgelig innhold for meg, feks feminisme, darwinisme, ateisme osv… De er ikke lengre like konstante størrelser.

still

Ulyd: I ”I would love to change” sies det på et sted at en forandring kan man ikke gjøre ut fra ren vilje, den må skje av seg selv. Er det da i det hele tatt mulig å forstå andre kulturer uten å være en del av dem?

GU: Jeg tror ikke det er noe mål at alle skal forstå hverandre, for det er som du sier umulig. Men hvis du ønsker å forandre deg må du kanskje ha både en tiltrekning, en vilje og treffe personer som gir deg ny kunnskap eller fører deg inn på nye spor.

Ulyd: Det er jo et kjent fenomen at selv innbarka fremmedhatere skifter mening bare de blir kjent med en hyggelig utenlandsk nabo…

GU: Ja ikke sant.

Ulyd: Hvilken rolle har kunsten i denne prosessen? Kan kunst bidra med noe her?

GU: Kunst speiler jo samfunnet vi lever i, og vil derfor også speile møtet mellom kulturer og kanskje nyansere bildet …

Lyd som forandrer visuelle elementer
Ulyd: I din digitale fortelling står jo den mer dokumentariske lyden i kontrast til ganske poetiske animasjoner…

GU: Jeg ønsket å lage et rom der relasjonene mellom forskjellige kulturelle identiteter settes i spill. Det handler om splittelsen som oppstår i møtet med ”den andre”, men også om muligheten for forandring og utvikling som ligger i dette møtet. Hvis det fungerer kan verket reflektere over de ulike nivåene i denne forandringsprosessen, både på et privat og et offentlig nivå.

still

Ulyd: Hva slags offentlig nivå mener du?

GU: Ta for eksempel diskusjonene i kjølvannet av karikaturtegningene av profeten Muhammed. Det viste oss igjen at det er ganske vanskelig å forstå og ikke minst respektere at folk har forskjellig verdisyn … men jeg tror denne saken på lang sikt kan ha en positiv effekt, folk får mer kunnskap, og kvitter seg med noen fordommer.

Ulyd: ”I would love to change” bæres jo av lyden, der hører vi en slags fortelling i en lineær form, mens billedsiden er mer intuitiv og kan settes sammen tilfeldig.

GU: Lyden var utgangspunktet for dette arbeidet. Så tenkte jeg at jeg kunne åpne opp med det visuelle som man får oppdage etter hvert. Du kan jo se på animasjonene flere ganger, og de vil kanskje gi deg forskjellig inntrykk alt etter som hva lyden handler om når du ser på dem, samtidig som de også kan gi lyden en annen retning.

Ulyd: De gjør egentlig verket mer til en slags tilstandsbeskrivelse, det mangler bare lukt…

GU: (ler) Det får være en utfordring til neste digitale fortelling...

(Intervjuer: Tilman Hartenstein)

Gry O. Ulrichsen

portrait

Gry O. Ulrichsen er utdannet ved kunstakademiet i Trondheim og bor fortsatt der. Hun har jobbet med New meaning siden begynnelsen av 2000. New Meaning arbeider for å for å gi unge med flerkulturell bakgrunn en stemme i det offentlige rom gjennom å lage magasin, internettradio, spill, utstillinger, og liveshow.

 

 

 
     PROSJEKT LENKER