DIGITAL NARRATIVES  
  
 
 
 
 

 
 
DF07 Rush

I denne historien starter du ett sted og kan havne på 18 ulike avslutninger. Du velger veien igjennom historien ved å klikke på ulike ord, som i en klassisk hypertekst. Men som vår venn i bilkøen sier : "Kan man ikke bade to ganger i samme elva, er det like godt å flyte med."
God tur !

Lansert 13. februar 2006
En helt hyper tekst av Torbjørn Skårild
Tekst og konsept: Torbjørn Skårild
Programmering: Novelty/Hege Vadsten, Paul Brady
Kurator: Per Platou
Hosted by Bergen Senter for Elektronisk Kunst BEK
© Torbjørn Skårild / PNEK / NRK Ulyd 2006

 

Om reelle valg, bilkjøring og internett
Intervju med Torbjørn Skårild
- Publisert 09.02.2006, NRK Ulyd

Ulyd: Man sier at mediene smelter sammen. Hva har det betydd for ditt arbeide?

torbjorn

Torbjørn Skårild: Jeg har bestandig jobbet i flere medier, med skulptur, installasjon, film, foto… mitt siste prosjekt var et slags musikkverk…

Ulyd: Et slags?

TS: … altså strukturert lyd, et rytmisk forløp av luft som ble blåst ut under vann, nedenfor Tou Scene i Stavanger. Det var en dykkerklubb som hjalp meg med å blåse ut luft som jeg kunne styre, og som ble plukket opp av mikrofoner. Et bestillingsverk fra Ny Musikk, men ganske langt fra det jeg kommer med nå til Digitale Fortellinger.

Ulyd: Det er ellers mest film du har laget?

TS: Kortfilmer, ikke så mange, men det er dem jeg har fått mest respons på. Det er hva man forteller, ikke hvordan, som er det vesentlige, selv om alle medier jo har sitt spesielle potensiale. En del av jobben går ut på å sortere: hva slags stoff er dette? Hvilket rom trengs? Hvilket medium skal dominere?

Ulyd: RUSH er jo stort sett hypertekst.

TS: Akkurat det er ganske nytt, det at jeg har skrevet så mye. Det var en god øvelse i manusskriving, det er jo en ganske komplisert tidsstruktur her, og det å skrive et manus betyr jo at du tar valg hele tiden…

Ulyd: … for det som ligger i bunn for RUSH, er det faktum at man ofte må ta avgjørelser som får til dels store konsekvener for hva som skjer videre. Akkurat som når du kjører bil…

TS: Bilkjøringen så ut å være en god metafor for dette, hvilken avkjøring du tar betyr mye for hvor du havner hen.

Lineær form og internett som metafor
Ulyd: Det finnes 18 ulike avslutninger på historien, men poenget kommer egentlig først når man prøver å kjøre en ny runde?

TS: Det er 18 ulike poenger, men så er det en undertekst som handler om noe annet. Når du prøver å reloade verket, skjønner du at her er det noe mer enn en hyperteksthistorie.

Ulyd: Du trenger ikke røpe hva som skjer, men vi kan vel antyde litt om tankene bak?

TS: Verket forteller deg noe om sammenhengen mellom en lineær form og internett som metafor for frihet.

Ulyd: Jaha?

TS: Noen kloke hoder har sagt at internett, det er et hav av informasjon, men dessverre: havet er bare 10 cm dypt. Det er overflatisk og grunn informasjon, det er ikke det samme som kunnskap. Det er kanskje et problem massemedier generelt har. Søk for eksempel på ”terrorisme” på nettet. Etter å ha lest de første 700 hit’ene på Google, er det ikke sikker at du har skjønt så veldig mye.

Ulyd: Men man kan jo gå fram og tilbake i informasjonen, sammenligne osv?

TS: Jo, der har du en slags turning point for meg. Alle er jo veldig glade for at internett gjør dette mulig, men den totale friheten som dette indikerer, er en illusjon. Tiden går framover, og alt du gjør er del av en lineær historie, som har en begynnelse og en slutt, til tross for valgene du tar.

Våre valg er alltid endelige
Ulyd: Er det en slags grunnleggende eksistensiell frustrasjon du er ute etter? At valgene kanskje ikke er reelle? For de valgene man får i RUSH, sier jo faktisk ingenting om hvordan historien går videre?

torbjorb

TS: Historien om denne mannen er på overflaten en spenningsfiksjon. Hans muligheter for å ta rasjonelle valg er imidlertid ganske små, og det ville jeg skulle gjenspeiles i fortellingens form. Denne mannen prøver å leve livet sitt, han verbaliserer masse rundt sine valg, men egentlig improviserer han og reagerer på impulser.

Ulyd: Ganske fatalistiske greier…

TS: Det kan vel oppfattes frustrerende og fatalistisk å ta valgene fra folk, men du HAR jo tross alt en del valg, og du kan også gjøre en del ting for å få med deg flere av de 18 sluttpoengene.

Ulyd: Hvordan da?

TS: Du kan snakke med andre som har vært gjennom historien, du kan plage naboene eller kollegaene dine på jobben og låne flere datamaskiner…

Ulyd: Det kan få interessante konsekvenser om dette griper om seg…

TS: Jeg vil ikke plage noen, men kanskje leke litt med folk. Metanivået er en del av dette, men det skal ikke være en tung, moralsk, seriøs greie…

Ulyd: Det finnes et teaterstykke av Max Frisch der hovedpersonen får leve livet sitt om igjen, men så gjør han akkurat de samme feilene på nytt.

TS: Våre valg er alltid endelige, på en måte. Og jeg har jo vært snill og plukket ut 2-3 valg om gangen, teoretisk kunne det har vært mange, mange flere… en vanlig krimhistorie er jo faktisk slik at forfatteren har tatt alle valg for deg… det er jo også ganske frustrerende, eller hva?

Frihet er en bevegelse
Ulyd: Er det en misforståelse at uendelige valgmuligheter er det samme som frihet?

still

TS: Vi sier at vi har frihet eller ytringsfrihet for den saks skyld, som om det var en gjenstand. Men det er feil. Frihet er en bevegelse. Du kan ikke oppnå og ha frihet. Frihet er et verb. Det å ville se utover, inn i andre mulige virkeligheter, det er frihet som en bevegelse. Helten i RUSH sier at det handler om å se mulighetene når de er der, og han prøver. Men noen reelle valg, vet jeg ikke om han har.

Ulyd: Tenker du på sånt når du kjører bil?

TS: Nei, jeg bare banner masse. Det er faktisk en av sluttene til historien som inneholder masse banning. En annen slutt inneholder ’passasjermisjonering’, en annen igjen involverer Lill-Babs.

Ulyd: Kanskje man skulle hatt et chat-sted der de som har vært gjennom verket kan utveksle sine erfaringer?

TS: Joda, det hadde vært interessant, for et annet poeng er jo at du heller ikke får gå den samme veien to ganger, så du må faktisk huske hva som skjedde.

Ulyd: Forgjengelighet her også? Efemeritet? Borte er det, alt sammen?

TS: Si heller at det ligner på muntlig fortellertradisjon...

(Intervjuer: Tilman Hartenstein)

Torbjørn Skårild
f. 1964 i Trondheim, billedkunstner og regissør, bor og arbeider på Nesodden. Utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Kunstakademie Düsseldorf. Jobber mest med installasjon/objekt i utstillingsrom. Laget 2 kortfilmer som behandler tid som rytmisk struktur ("Alt i alt" og "Alt som ingenting"). På Localmotives finnes et intervju hvor han sier litt om hvordan han tenker...

 

 
     PROSJEKT LENKER