Trond Lossius, BEK
Jeremy Bailey med virtuelle 3D-briller og gul hai-sigar snakker om video og performancekunst
Jeg kom til New York et par dager i forveien, og benyttet anledningen til å besøke museer og gallerier i Chelsea-distriktet. Wilhelm de Kooning retrospektiv ved MoMa var en av flere gode utstillinger jeg fikk sett i løpet av de første dagene.
EXPO’74
Hvert år avvikles flere vitenskaplige konferanser som på ulike måter er relatert til musikkteknologi, så som ICMC – International Computer Music Conference, NIME – New Interfaces for Music Computing, SMC – Sound and Music Computing, DAFx – Digital Audio Effexts, osv. De senere årene har det også kommet til flere konferanser som er mer spesifikt orientert mot bruk av bestemt programvare, som Linux Audio Conference, SuperCollider Symposium og Pure Data Conference.
Expo’74 i New York i oktober 2011 var den andre konferansen arrangert av Cycling’74 hvor brukere av Max/MSP/Jitter kom sammen for tre dager med utveksling. Dette var ikke en vitenskaplig konferanse, men hadde en mer uformell og ikke-akademist ramme, og på programmet stod workshops, presentasjoner og konserter. I forkant hadde den nye versjonen av Max 6 blitt tilgjengelig som public beta, og det var naturlig at noen av presentasjonene presenterte endringer og nye funksjoner i Max 6.
Brian Crabtree og Kelli Cain forteller om utviklingen av Monome og andre interfaces
Expo’74 ble heldigvis ikke dominert av screenshots av patcher med inngående forklaring av hvordan de virket. I stedet fokuserte de fleste foredragsholderne på sine kreative prosesser innen musikk, kunst og design, og hvordan teknologien fungerte som kreativt verktøy for dem. Noen av høydepunktene var:
Jeremy Bailey analyserte forholdet mellom performance og videokunst fra 70-tallet og frem til i dag, og brukte det som utgangspunkt for presentasjon av sine egne prosjekter, som var lekne og humoristiske, men med mange dypere lag av mening.
Brian Crabtree og Kelli Cain gjorde først en kort konsertopptreden, og snakket deretter om filosofien bak selskapet deres, som har utviklet flere interfaces for real-time media, deiblant Monome. Presentasjonen handlet mye mer om deres filosofi for design og forretningsdrift enn de konkrete tekniske løsningene.
Dem franske komponisten Philippe Manoury var den første brukeren av Max. Han fortalte om motivasjonen for den tidlige utviklingen i samarbeid med Miller Puckette, hans tidlige komposisjoner hvor han kombinerte instrumenter og live elektronikk, og hvordan han arbeider i dag.
http://www.philippemanoury.com/
Dafna Naphtali har arbeidet med live elektronikk siden midten av 90-tallet i komposisjoner og improvisasjoner innen en rekke genre. Hun fortalte om hvordan hun begynte, hennes utvikling, og drøftet også problemstilling knyttet til bevaring av denne type verk. Hvordan sikrer man at en komposisjon eller infrastruktur for improvisasjon fungerer 15-20 år etter at den først ble utviklet?
Daito Manabe er en YouTube slager med sine mange forsøk på bruk av sensorer og elektronik for å kontrollere ansiktsmimikk. Han fortalte om sitt arbeid som kommersiell designer, og hvordan han bruker inntektene fra sitt kommersielle virke til å finansiere Tokyo Hacker Space, som fungerer som plattform for mer eksperimentelle prosjekter.
http://www.daito.ws/en/
http://www.tokyohackerspace.org/en
Workshopene var mer praktisk rettet, og flere av dem ga en innføring i ulike påbyggingspakker for Max utviklet av tredje-part utviklere. Selv ble jeg med på en workshop hvor Alex Harker fra University of Huddersfield presenterte sitt arbeid med konvolering og impulsrespons vha. HISSTools, og en workshop som presenterte flere løsninger for real-time generering av musikknotasjon.
Konsertprogrammet på kveldene var variert, i innhold og delvis i kvalitet. For meg var de absolutte høydepunktene saxofonisten Steve Lehman som benytter algoritmisk komposisjon i freejazz improvisasjon, og Todd Reynolds (fiolin og elektonikk) & Luke DuBios (elektronikk og video) sin konsert på Issue Project Room.
Expo’74 var en fin anledning til å få et inntrykk av hva Max brukes til nå, og ikke minst treffe mange personer som jeg lenge har hatt kontakt med på nett, men ikke truffet ansikt til ansikt før.
Jamoma workshop i Kansas
Jamoma er et sett programvarebibliotek for real-time media i Max og andre program. I etterkant av Expo’74 dro jeg videre til Kansas City, hvor fire av utviklerne av Jamoma møttes til en ukes workshop med fokus på lydprosessering. Vi fikk drøftet og lagt videre planer for utviklingen, og fikk også utrettet mye konkret i løpet av uken, bl.a. ble arbeidet med multikanal lydsignal (Jamoma Audio Graph) effektivisert og krever nå vesentlig mindre CPU enn før.
I løpet av uken ga jeg og Nathan Wolek, som er associate professor of digital arts ved Stetson University, selvpresentasjoner for komposisjonsstudenter ved UMKC (University of Missouri – Kansas City), og vi gav en kombinert konsert og presentasjon ved Charlotte Street Foundation’s Urban Culture Project i samarbeid med Kansas City Max Users Group og Kansas City Electronic Music and Arts Alliance.