Konsert på La Société de Curiosités, Paris 24.mars 2010

Jeg følte meg ekstremt heldig da jeg, Håvard (gitar) og Kyrre (trommer) fikk reise til Paris og spille på la Societé de Curiosités. Ikke fordi vi fikk med begge gitarene våre som håndbagasje, men fordi det er et sted jeg har hørt så mye bra om, og som for det meste booker svært smal musikk. Men som mange andre musikere synes jeg det er fantastisk å få spille på slike steder som er laget for lytting: små rom hvor man ikke bare hører lyd ut fra et stort PA-anlegg, men fra instrumentene selv sammen med små høyttalere. Det er tross alt det vi driver med – akustisk lyd.

La Societé de Curiosités, som ligger i Belleville, er altså et lite rom rett inn fra gaten, og det er ikke i en livlig og hipp gate med barer og restauranter, men i en sidegate med sandfargede blokker. Den tynne metalldøren som leder inn i rommet er bare en meter fra der musikere sitter og spiller, så kommer man for seint, blir man fort en del av konserten. Høyttalerne er plassert rundt i hele rommet, og for én gangs skyld spilte vi derfor konsert med samme lyd som publikum. Dermed kunne vi dele lyden med dem og virkelig jobbe med opplevelsen av lyden – frekvenser, teksturer, samspill, samtidig som jeg formidlet tekst og melodi. Det er dette spennet som interesserer meg aller mest: mellom lydstrukturer/improvisasjon i tilnærming til sang og samspill, og samtidig strukturer: melodi, språk, linjer. Etter konserten ble jeg nesten sjenert, som om jeg hadde blottlagt lyden av musikken min fullstendig: stemmens små uberegnelige gnisninger, tekstenes detaljer, en knirkende stol, rytmene og pausene i gitarspillet.

Men etter konserten ble vi værende en god stund på stedet og snakket med mange av publikummerne. Jeg møtte mine gamle bekjente fra Australia (Karen Vogt fra bandet Heligoland, som nå er basert i Paris) og fikk nye bekjente fra Paris som jobber med musikk i alle forskjellige former. Det var rørende å møte så mange entusiastiske folk på samme sted, virkelig vennlige og hjelpsomme (Alex Grauer som driver la Societé forsøkte spontant å få oss med på et radioprogram!), ikke minst de som skrev anmeldelser av konserten:

* Etherreal (fransk)
* Konzerttagebuch – Mein Zuhause, Mein Blog (tysk)

Dagen etter begynte med en tur rundt i Belleville før vi tok RèR-toget til Marne-la-Vallés (samme stasjon som Eurodisney, ganske sprøtt), hvor vi skulle bli hentet av Jean-Pierre Moya, bedre kjent som Rockomondo på radiostasjonen Radio Primitive i Reims (Champagne-distriktet). Monsieur Moya kjørte oss til Reims og tok ekstremt godt vare på oss hele dagen – han er en vaskeekte working class hero som siden tidlig 80-tall har formidlet musikk til folket utenom de vanlige kanalene. Rockomondo spiller nemlig alternativ musikk fra hele verden – en fransk Harald Are Lund. Han viste oss rundt i den fantastiske katedralen i Reims, og vi var husgjester hos han, kona og katten på ettermiddagen, hvor vi gledet oss stort over (les: fråtset i) platesamlingen hans. På kvelden spilte vi live på radioprogrammet hans – vi fikk spille nærmest så lenge vi ville, akkurat hva vi ville. Det var svært spesielt å sitte i radiostudio i et gammelt hus, ikke ulikt Blitz, i Frankrike og spille konsert for lyttere omkring i nordøst-området. Etterpå kjørte JP oss tilbake til Paris, for en hyggelig fyr, og for en platesamling.

Fredag var vår siste dag i Paris, og vi tilbragte mye av dagen med å gå rundt i svært upålitelig vær. Etter en trivelig lunsj på L’autre Café, besøkte vi platebutikken Souffle Continu (som også har konserter av og til, men ikke da vi var der, dessverre). Der fant vi, til vår store glede, et eklektisk og sjangeroverskridende utvalg (som ikke til fullt så stor glede var pent strukturert og strengt inndelt etter sjanger – et typisk trekk som fikk meg til å ende opp med en Joanna Newsom-vinyl istedenfor å sjekke ut franske impro-artister eller bli stående og bla med den gode følelsen av at jeg ikke vet hva som kommer til å havne i hendene mine). Vi fant også en del norsk musikk – Ivar Grydeland hadde for eksempel sitt eget skilt. Stor stas! Planen var egentlig å fortsette på en museumsrunde, men etter en ekstrem haglskur endte vi opp med å gå hjem igjen.

Samme kveld var vi på festivalen Présences Électronique, som rent praktisk sett var en merkelig affære. Den holdt til på Centquatre litt lenger nord i Paris (métro Riquet eller Crimée) – et litt dystert område med en festival inne i et stort kompleks som minnet mer om et vidåpent kjøpesenter. Billettsystemet var noe av det merkeligste jeg har vært borti, og vi endte opp med å se en konsert med David Fenech på tv-skjerm utenfor lokalet (!) Heldigvis ble vi sluppet inn etter en pause, og fikk med oss Sébastien Roux’ stykke More Songs 1 (Roux har tidligere spilt i Trondheim på festivalen Fri Resonans), som jeg likte godt, og Pierre-Yves Macés Passagenweg (altérations). Etterpå ble vi ettertrykkelig introdusert for en mengde vennlige bransjefolk, og havnet på Bar Ourcq ved kanalen, drevet av en gruppe kunstnere. Hyggelig! Hjemturen ble dog litt spesiell: vi gikk rett forbi en gjeng som kræsjet en bil inn i en annen gjengs bil.

A final sound installation art experience, brought to us by the streets of Paris.

Jenny Hval hjemmeside: http://www.myspace.com/rockettothesky